Økonomisk kriminalitet

Les om økonomisk kriminalitet her.

  • Finnes det faresignaler jeg bør være oppmerksom på?

    SVAR: Svært mange saker om økonomisk kriminalitet begynner som utredninger hos forvaltingsorganer eller tilsynsorganer. Varsel om bokettersyn, gjennomføring av slike fra skatt- eller merverdiavgiftsmyndigheter, kan være de første indikasjoner på at man skal vurdere muligheten for å bli utsatt for etterforskning i straffesak. Finanstilsynet, Oslo Børs eller konkurransemyndigheter er andre tilsynsorganer som regelmessig anmelder økonomiske forhold til økokrim. Det generelle rådet er å ta kontakt med advokaten din i god tid før bokettersynet eller før du svarer på brevet fra et tilsynsorgan i alle saker der en etterfølgende straffesak er mulig. Det er vanskelige situasjoner som bør håndteres forsiktig. Du skal svare riktig og oppfylle dine plikter iht. lov, samtidig som du har rettigheter som skal ivaretas. Ofte er ikke kontrolletater så flinke til å informere deg om at du kan eller vil bli anmeldt, og begrunner dette med at det ikke var så lett å vite på dette stadiet i saken. Du har plikt til å svare på deres spørsmål og legge frem dokumentasjon – det er hva du får høre. Sannheten er ikke slik, i hvert fall langt fra alltid, du har mange rettigheter i saker der det er nærliggende at du kan mistenkes for økonomisk kriminalitet. Du trenger hjelp for å gjøre dette riktig. Du vet som regel best selv om dette kan bli en straffesak, det er bare å kjenne etter. Er følelsen vond eller veldig usikker, så bør du kontakte oss for en fortrolig samtale.

    Kan jeg forberede meg på besøk fra politiet i økonomiske straffesaker?

    SVAR: Absolutt. Som privatperson kan du for eksempel sørge for at det politiet er ute etter befinner seg ordnet og samlet. Dette gjelder både data og dokumenter. Slike forberedelser er nyttig av flere grunner. For det første holder du deg oppdatert om den saken som er litt vanskelig og som du er bekymret for kan utvikle seg til en straffesak. Du diskuterer den kanskje med din advokat, og sørger for at den dokumentasjonen som bør være tilgjengelig er kvalitetssikret og up to date. Det kan være godt for nervene. Rent praktisk vil dette også redusere tiden ransakingen tar, og du vil ha bedre oversikt over hva politiet faktisk har fått tak i av bevis som potensielt kan brukes mot deg. Det lettere for deg å gjennomføre strukturerte samtaler med advokat før du forklarer deg for politiet når du har slik oversikt. Like viktig er at du ved å samle alt materiell i en vanskelig sak forbereder deg mentalt på et worst-case senario, og slike forberedelser har betydning for hvordan du gjør det den dagen politibilen kjører inn på gårdsplassen mens du drikker morgenkaffen med familien.

    Hva skal jeg gjøre når økokrim banker på døren hjemme?

    SVAR: De kommer for å ransake huset ditt, gjøre beslag og sannsynligvis for å pågripe deg eller i hvert fall snakke med deg noen timer på politihuset eller hos økokrim. Etter at de er ferdige, eller samtidig, er det andre som ransaker arbeidsstedet. Mange har opplevet situasjonen som sjokkartet, inngripende og vanskelig. Det er ikke nødvendig. Du får ikke gjort hverken fra eller til når de først står der. Dine plikter som mistenkt er begrenset, du må svare på spørsmål om personalia og oppgi passord til dine lagrede data som politiet ber om tilgang til. Ut over dette har du hverken plikt til å samarbeide eller tilrettelegge. Men du har rett til å være til stede, og bør benytte deg av det. Forsøk å notere deg hva de ser etter, hva de er interessert i, og hva de spør om, om ikke annet så helt stikkordsmessig. Vi anbefaler folk å være imøtekommende og slippe politiet til slik at de kan få gjort jobben sin, men understreker samtidig at man ikke skal si noe annet enn praktisk informasjon de ber om i forbindelse med ransakingen – fortell dem hvor permene står og hva som befinner seg hvor. Men ikke avgi forklaring – ikke ett eneste ord. Alt du sier i denne litt vanskelige situasjonen vil bli notert og kan brukes mot deg. Du er ute av balanse og fremstillingsevnen din er påvirket av det. Du er redd og har lyst til å vise dem at du er uskyldig. Men det vil ikke hjelpe deg å avgi forklaring der og da. De er kommet for å sikre bevis, dokumenter og data, og ofte også for å pågripe deg. De har et rettslig grunnlag for å bruke slik makt, og har som regel innhentet rettens kjennelse. De er forberedt og de er flinke til å utnytte situasjonen dersom du begynner å fortelle hva som har skjedd i saken. Opplys at du ønsker å forklare deg, men først etter at du har snakket med advokaten din som du har lagret nummeret til på telefonen din. Alt for mange lar seg avhøre uten advokat til stede, alt for tidlig og uten å ha tenkt igjennom formuleringene sine. Det kommer sjelden noe godt ut av det. La politiet gjøre jobben sin, si du vil samarbeide, men vent med det til du har benyttet deg av rettighetene dine og er forberedt på de slagene du nå skal igjennom. Du har god tid.

    Hva skal jeg be om politiet om under ransaking?

    SVAR: Du skal be om å få se ransakingsbeslutningen eller at den leses opp. Dersom det ikke foreligger skriftlig beslutning, plikter politiet å opplyse hva saken gjelder og hva som er formålet med ransakingen. På denne måten får du vite hva du er mistenkt for, og hvorfor de ransaker – altså hva slags bevis de leter etter. Rådet er å notere mest mulig av informasjon du får muntlig.

    Hva skal jeg be politiet om dersom jeg pågripes?

    SVAR: Dersom de skal pågripe deg, bør du også be om pågripelsesbeslutningen. Foreligger ikke pågripelsesbeslutning skriftlig, har du krav på å få opplyst hvilke lovbrudd du pågripes for. Be om det, og noter det som blir sagt om mulig. Det er ikke i alle saker de velger å pågripe deg. Ofte ber de om du kan være med frivillig inn for avhør. Det kan lønne seg å bli med på det det de ønsker, men samtidig presisere at man ikke vil forklare seg før man har fått tid til å konferere med advokat og før advokaten kan være tilstede

    Hva skal jeg be politiet om dersom politiet gjør beslag hos meg?

    SVAR: Dersom politiet gjør beslag plikter de å utarbeide en beslagsrapport, som advokaten din senere får tilgang til når han får kopi av straffesaksdokumentene. Men du har krav på en kvittering når beslaget tas der det fremgår hva politiet har beslaglagt ith strprl § 207 annet ledd. Det er viktig at du ber om slik kvittering/en nøyaktig oversikt over hva politiet har tatt med seg. Den kan inneholde interessant informasjon for deg og advokaten din, og du bør alltid be om å få kopi av den. Den er ikke alltid tilgjengelig samme dag, men du vil få den tilsendt når den foreligger, dersom du ber om det. Det hender ofte at politiet trenger en påminnelse om akkurat dette. Sørg derfor alltid for å få kontaktinformasjonen til den som er ansvarlig for saken – påtaleansvarlig jurist – og til den tjenestemannen som er ansvarlig for ransakingen. Ikke gi deg på dette – send dem mail og be om kvitteringen/oversikten.

    Hva skal jeg be politiet om dersom jeg forklarer meg?

    SVAR: Dersom du med eller uten advokat forklarer deg for politiet, så anbefales at du ber om å få kopi av forklaringen din – og at dette avtales før avhøret påbegynnes. Den mest ryddige måten å gjøre det på er å be politiet om at det protokolleres i forklaringen din innledningsvis at du forklarer deg mot lovnad om å få kopi av avhøret når dette er gjennomført, kommentert og signert.

    Vil politiet tro på forklaringen min?

    SVAR: Dette er et vanskelig spørsmål. Som mistenkt har man ikke særlig troverdighet og mange opplever at politiet er preget av de mistanker som foreligger. De opplysninger som gis av deg i avhør, kontrolleres av politiet mot alle andre fakta som er kjent i saken.  Man er altså prisgitt at politiet har funnet frem til og forstår alle andre fakta i saken som er av betydning for å forstå at det du sier. Ofte er situasjonen at de ikke har all informasjon, eller at de ikke har forstått all informasjon på dette stadiet. Rådet er at du bør forklare deg for advokaten din før du forklarer deg for politiet, slik at en du stoler på kan stille deg kritiske spørsmål og finne ut hva du egentlig mener på punkter der du forklarer deg uklart eller hvor det er mulig å misforstå deg. Ikke sjelden må det iverksettes undersøkelser – eller motgranskning – for å sikre de bevis som taler til din fordel og som underbygger den forklaringen du gir. I prinsippet er dette politiets jobb, men alt for mange saker viser at de ikke har gjort denne delen av jobben slik de burde. Politiet etterforskning og metoder har blitt kritisert av domstolene i mange saker, men langt oftere er nok situasjonen at folk har blitt dømt fordi retten har akseptert at det som er fremlagt er tilstrekkelig, selv om det kan finnes bevis av vekt som ikke er lagt på rettens bord. Disse forhold bør man altså ta på alvor, det er nettopp slike ting som kan ødelegge for deg. Som mistenkt i en straffesak har du en stor fordel – du kjenner sannheten, du vet hvor bevisene finnes og du har hjelp av en advokat som kan sikre og beskrive de bevis som underbygger. Benytt deg av dette i den situasjonen du befinner deg i.

    Hvor lenge holder de meg pågrepet?

    SVAR: I de fleste saker vil politiet ta deg med inn til f eks økokrims lokaler, og sette deg på en celle. Der blir du sittende en stund, mens ransakingen pågår og avsluttes. Det kan være en prøvelse og noen vanskelige timer, som du bør forberede deg mentalt på. Ring advokaten din så tidlig som mulig, det er lett å tenke feil alene på en glattcelle. Du vil nok bli kontaktet av politiet med spørsmål om å forklare deg med jevne mellomrom etter at du har sittet en stund. Ikke stress eller lag deg teorier om at du sikkert slipper ut hvis du bare forklarer deg og forteller hva som har skjedd. Derimot skal man konsentrere seg fult og helt – i samarbeid med advokat – om forklaringen sin. Om du blir sittende en dag, eller over natten, spiller ikke stor rolle når man ser tilbake på slike saker i ettertid. Det som spiller en rolle er om du brukte tiden godt, slik at du fikk presentert saken fra din side, uten å si for mye eller ting som kan misforstås. Husk at de som avhører deg er profesjonelle selv om de fremstår som helt vanlige folk. Dette er de mest kvalifiserte avhørsressursene i Norge, og i dag skal de snakke med deg. Ikke gjør feil. Om politiet fengsler deg, vil bli vurdert løpende i denne første perioden. Det avhenger først og fremst av om det foreligger bevisforspillelsesfare i saken, og din forklaring har oftest lite å si for vurderingen.

    Hvilken advokat skal jeg velge?

    SVAR: Det finnes svært mange advokater som har stor erfaring som forsvarere og kan strafferett og straffeprosess på fingerspissene. I saker som gjelder noe kompleks økonomisk kriminalitet, og som derfor krever kunnskap om rettsområder som skatt, moms, regnskap, rutine og prosedyrehåndtering i bedrifter, bransjekunnskap, markedskunnskap i ett eller flere land eller spesiell kunnskap om hvordan forretningslivet fungerer, bør du tenke deg nøye om. I slike spesielle saker vil du ha behov for advokat som har bredere erfaring og som kan de fine vurderingene som må gjøres når bevis skal sikres og vurderes i tilknytning til rettsregler på nevnte områder. Samtidig kan saken være prosessuelt krevende. Det kan være en vanskelig vurdering dette. Vår anbefaling er å søke hjelp, for valget er av stor betydning for deg. Snakk med en du stoler på og som etter din mening har et godt skjønn når det blåser friskere enn til daglig. Still vanskelige spørsmål til advokaten din før du gir ham oppdraget.

    Bør bedriften vår være forberedt på politibesøk i økonomiske straffesaker?

    SVAR: Bedrifter kan lett komme i økokrims søkelys i saker knyttet til skatt, moms, konkurranse, verdipapirtransaksjoner, forurensning/miljø osv., og det er av stor betydning for bedriften, de ansatte og lokalsamfunnet at man er forberedt og kan gjennomføre en slik aksjon på en profesjonell måte. Dette gjelder om det har skjedd noe galt eller ikke. Bedriften bør ha utpekte representanter, f eks fra juridisk avdeling eller ledelsen, som representerer bedriften ved ransaking. Det bør foreligge rutiner for disse slik at de vet hva de skal gjøre, hjelper å finne frem den informasjonen det spørres etter og forklarer hvilken informasjon som ikke er av interesse, eventuelt også viser frem dette slik at det blir ryddighet og mest mulig tillit og ro i situasjonen. Økokrim skal vente noen minutter til slike representanter er tilstede, dersom bedriften ber om det. Får man tillit i denne fasen, kan tiden ransakingen tar reduseres betraktelig, og dermed påkjenningen og ulempen ved å bli utsatt for en slik aksjon. Disse representanter kan videre påpeke hvilke mapper og datamaskiner som inneholder advokatkorrespondanse og som må forsegles av økokrim før beslag utføres, slik at beslaget kan fremlegges for domstolen som tar stilling til om økokrim skal få tilgang. Representantene kan også finne frem spesielt viktig informasjon, dersom bedriften f eks har forberedt seg på en mulig politiaksjon. Denne informasjonen bør være forberedt i samarbeid med advokater.

    Bør ansatte i bedriften vår pålegges å forklare seg i en etterforskning?

    SVAR: Dette er et vanskelig tema. Ansatte har lojalitetsplikt overfor bedriften og kan pålegges å forklare seg av arbeidsgiver. Samtidig har de rettigheter i straffesaker og kan nekte å besvare spørsmål som kan utsette dem for straff. Dette gjelder selv om det er kun selskapet som er siktet. Det generelle rådet er at bedriften ikke skal pålegge sine ansatte å forklare seg, men heller vurdere å tilby dem en ekstern advokat som ikke arbeider for bedriften. Alle parter er best tjent med at disse kompliserte problemstillinger håndteres profesjonelt, og det kan være vanskelig både for ledelse, ansatte og faste advokater når stormen står på som verst.

    Bør bedriften vår omtale saken i mediene etter at ransaking er gjennomført?

    SVAR: Spørsmålet er vanskelig å besvare generelt. Børsnoterte selskaper kan unntaksvis ha plikt til å informere markedet om en politiaksjon ved børsmelding, for eksempel i svært alvorlige saker der en straffereaksjon vil kunne velte eller skade bedriftens økonomi slik at informasjonen om ransakingen er «kurssensitiv» informasjon. Andre selskaper vil ikke ha noen rettslig plikt til å gå ut med informasjon, men ledelse og styre vil ofte likevel gjøre det for å unngå at pressen kommer dem i forkjøpet og på den måten sikre at saken fremstilles balansert av folk som kjenner den og ikke av journalister som mer eller mindre tilfeldig har fått et scoop i fanget. Rådet er at det som regel lønner seg å informere nøkternt om hva som har skjedd, samt å bruke profesjonell hjelp som evner å ivareta alle interesser som kan være motstridende eller delvis motstridende. Slik hjelp bør benyttes både mht hva som skal sies, hvordan det skal formuleres og hvordan det skal formidles. Det er ikke kun selskapet som skal ivaretas i disse situasjoner, det er ofte enkeltpersoner i styre og ledelse og nøkkelpersonell blant de ansatte som er under lupen. Styreformannen som med bred penn hevder at dette var ille og her skal det ryddes opp og granskes, kan har rett. Men ofte er den riktigste løsningen noe mer forsiktig og balansert. Økonomisk kriminalitet er en sammensatt og kompleks materie, man bør respektere undersøkelsene og at politiet gjør jobben sin. Man bør imidlertid ikke konkludere for raskt mht. ansvar og skyld og peke ut syndebukker. Bruk eksterne advokater og rådgivere, ikke de som normalt sitter på styrerommet.  Situasjoner som dette ser man klarere fra utsiden. Bedriften, ledelse og ansatte kan komme seg videre, dersom ting gjøres riktig. Folk er uskyldige inntil dom foreligger eller forelegg er vedtatt. Det er med andre ord god tid til å gjøre ting på den riktige måten.

    Bør bedriften vår iverksette en egen gransking?

    SVAR: Svaret er at det nesten alltid er helt spesielle ting som bør undersøkes av bedriften selv, og at det bør iverksettes prosedyrer som sikrer bevis for i form av dokumenter, data og forklaringer. Dette betyr ikke nødvendigvis gransking med stor G. Det er sjelden det lønner seg å slå på stortromma i saker som gjelder økonomisk kriminalitet. Forhold som dette bør vurderes på fortrolig basis med profesjonelle, eksterne advokater som overskuer betydningen av slik innsats før den iverksettes. Rådet er at dette bør vi snakke om.

  • Kontakt oss:

    Ditt navn (obligatorisk)

    E-post (obligatorisk)

    Telefonnummer (obligatorisk)

    Melding