Korrupsjon og bedrageri

Korrupsjon kan være bestikkelser av beslutningstakere i anbudsprosesser, betaling av tilleggsvederlag til «hjelpemenn» o s v. Korrupsjon kan innebære at et selskap blir utelukket fra å delta i offentlige anskaffelser.

Av advokat Hanne S. Torkelsen i LYNX Advokatfirma og advokat Cathrine Hambro i Wahl-Larsen Advokatfirma – Artikkelen stod på trykk i Kretsløpet nr. 1 februar 2014.

Avfallsbransjen er, som mange andre bransjer, utsatt for risiko for korrupsjon og bedrageri. Risikoen øker når ansatte har utstrakt kontakt med kontraktsmotparter i land der korrupsjon er mer utbredt, som bl a i Østen og i Afrika. Korrupsjon kan være bestikkelser av beslutningstakere i anbudsprosesser (i Norge eller utlandet), betaling av tilleggsvederlag til «hjelpemenn» o s v. Den som passivt legger til rette for at slikt kan skje, uten selv å foreta f eks en betaling, kan dømmes for medvirkning til korrupsjon.

Avdekkes korrupsjon eller forsøk på korrupsjon er konsekvensen for bedriften normalt foretaksstraff (dvs at selskapet straffes med bot) og inndragning av mulig økonomisk vinning som skriver seg fra det straffbare forhold. Dertil kommer tap av omdømme. De ansatte som har utført straffbare handlinger eller medvirket til dem, risikerer bøter og fengsel. For bedriften kan det imidlertid være minst like dramatisk at korrupsjon kan medføre utelukkelse fra anbudsprosesser samt at bedriften fratas allerede kontraktsfestede prosjekter dersom kontrakten inneholder klausuler hvor dette kan bli følgen av straffbare forhold. Utelukkelse fra anbudsprosesser følger av regelverket om offentlige anskaffelser, og anses ikke som straff. De økonomiske konsekvensene av utelukkelse kan imidlertid bli langt større en de økonomiske konsekvensene av straff og inndragning. Det er viktig å presisere at ikke ethvert straffbart forhold medfører risiko for utelukkelse fra anbudsprosesser, kun «deltakelse i en kriminell organisasjon eller for korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger» jf anskaffelsesforskriftens § 11-10 e). Dette betyr at f eks straffbar overtredelse av mengdebegrensninger i lagringstillatelser og annen ulovlig lagring eller transport av avfall som ikke har element av korrupsjon eller bedrageri i seg, ikke kan medføre utelukkelse fra anbudsprosesser. Forskriftens § 11-10 e) rammer imidlertid også foreleggssaker (vedtatte bøter) og ikke bare tilfeller der en sak blir pådømt.

Anskaffelsesreglenes bestemmelser om såkalt «self cleaning» og Høyesteretts avgjørelse i Norconsult-saken (Rettstidende-2013-01394-A) er relevant lesing for den bedrift som ønsker å minimere risikoen for korrupsjon og mulig utelukkelse fra anskaffelsesprosesser. Offentlige oppdragsgivere som ønsker å gjøre riktige vurderinger på dette området, bør også interessere seg.

Norconsult dommen dreier seg om korrupsjonshandlinger begått av en ansatt, i forbindelse med et prosjektsamarbeid for utbygging av vann- og avløpsnett i Tanzania. Norconsult fikk knusende kritikk av Høyesterett for å ha manglende fokus på muligheter for korrupsjon i prosjekter i korrupsjonsutsatte land. Det var ikke nok å tenke at «alle vet» at korrupsjon er ulovlig og straffbart og at man derfor ikke trenger ha spesiell fokus på dette. Selv om Norconsult hadde generelle bestemmelser om varslingsplikt ved uregelmessigheter i personalhåndbok og krav om at ansatte skal opptre «ærlig og redelig i alle forhold» i firmahåndbok, ble dette ansett utilstrekkelig. Temaet korrupsjon burde vært tatt opp eksplisitt i de etiske retningslinjene. Det burde vært utarbeidet rutiner for håndtering av mulig korrupsjon og plikt til å ta slike forhold opp linjevei.  For de medarbeidere som arbeidet i korrupsjonsutsatte land burde bedriften hatt rutiner som sikret jevnlig oppfriskning av rutiner vedrørende korrupsjon o s v. Manglende interne tiltak for å hindre korrupsjon talte i følge Høyesterett klart for idømmelse av foretaksstraff. At handlingen var begått av en ansatt uten at selskapets ledelse på et visst nivå var klar over dette, var uten betydning.

Dommen føyer seg inn i rekken av strenge dommer vedrørende foretaksstraff som er avsagt de senere årene, som alle understreker og bedriftens ledelse (inkludert styrets) ansvar for å kartlegge og aktivt og løpende følge opp samtlige risikoområder i en virksomhet.

Norconsult ble likevel frifunnet av Høyesterett (men dømt av de lavere instanser). Begrunnelsen er sammensatt. I vurderingen av om Norconsult skulle frifinnes, ble det lagt vekt på at Norconsult som konsekvens av korrupsjonshandlingene hadde blitt fratatt oppnådde kontrakter fra Verdensbanken tilsvarende millionbeløp og utestengt fra prosjekter. Fellende dom skapte risiko for fortsatt utelukkelse fra anbudsprosesser og konsekvensene av dette kunne bli meget store. Det ble videre lagt vekt på at Norconsult hadde gjennomført flere tiltak for å forhindre korrupsjon (self-cleaning), og ikke minst at det var gått lang tid siden korrupsjonshandlingene fant sted (7-9  år). Høyesterett uttalte at dersom saken hadde blitt avgjort innen rimelig tid, ville selskapet bli dømt for forholdene.

I tillegg til å drøfte om Norconsult skulle dømmes, inneholder dommen interessante betraktninger vedrørende anskaffelsesforskriftens regler om at en oppdragsgiver «skal» avvise en leverandør som er rettskraftig dømt i en straffesak for deltakelse i en kriminell organisasjon, korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger.

Etter forskriftenes ordlyd skal en bedrift utelukkes. Et rundskriv fra departementet som Høyesterett viser til i Norconsultdommen, innebærer imidlertid at «skal» må forstås som «kan» og den offentlige beslutningstaker plikter å gjøre en vurdering før utelukkelse evt besluttes. Formålet med vurderingen er å sikre at utelukkelsen ikke blir uforholdsmessig. Et relevant forhold i den vurderingen som må foretas, er om bedriften har foretatt nødvendige grep for å hindre at korrupsjon o s v kan skje i fremtiden,  for å rydde opp i det avdekkede forhold o s v –  såkalt «self-cleaning». Videre skal alvorligheten i den straffbare handling og tidsforløpet tillegges vekt.

«Self cleaning» kan altså vise seg helt avgjørende i forhold til muligheten til fortsatt deltagelse i anbudskonkurranser. Hva kan så «self-cleaning» bestå i? «Self-cleaning» kan være organisatoriske tiltak, arbeidsrettslige reaksjoner som f eks avskjed, oppsigelse av kontraktsforhold der kontraktsmotparten har vært del av den straffbare handling. Med organisatoriske tiltak tenker vi på etablering av gode interne rutiner, f eks plikter for den ansatte til å rapportere til leder og / eller kontaktpunkt utenfor organisasjonen ved mistanke om korrupsjon. Opprettelse av et fast kontaktpunkt utenfor organisasjonen kan vise seg nyttig i tilfeller der nærmeste leder er deltager i eller ønsker å lukke øynene for korrupsjonshandlingene, eller i tilfeller der en ansatt av helt andre (ikke straffbare) grunner, f eks rent personlige forhold, ikke ønsker å ta forholdet opp med noen av sine ledere. Alle rutiner må følges aktivt opp, for eksempel ved at de omtales på allmøter, det etableres spørreskjemaer der det stilles spørsmål om kunnskap eller mistanke om korrupsjonshandlinger o s v.

Ta kontakt

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ringe deg innen en arbeidsdag.

Eller kontakt en advokat direkte

Kontaktskjema