Nå blir det enda viktigere å intensjonskunngjøre direkte anskaffelser

NHD har foreslått en lovendring i anskaffelsesloven som vil gi KOFA anledning til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser. Lovendringen vil også gi andre enn de involverte parter mulighet til å reagere og bringe inn saker til KOFA. Les mer om hva endringen går ut på.

 

Innføring av overtredelsesgebyr fra KOFA

Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått en lovendring i anskaffelsesloven, som innebærer at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) skal få anledning til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, slik de hadde frem til 2012. En endring fra tidligere er at det ikke lenger er et krav til skyld for å kunne ilegge gebyr på grunn av en direkte anskaffelse. Gebyr kan derfor ilegges uten at det er noe å bebreide oppdragsgiver for den ulovlige direkte anskaffelsen. I helt spesielle tilfeller kan KOFA likevel la være å ilegge gebyr, dersom det er «åpenbart urimelig».

I dag må leverandørene reise søksmål for domstolene for at sanksjoner skal kunne ilegges på grunn av en ulovlig direkte anskaffelse, og da gjerne med en betydelig prosessrisiko. Domstolene kan ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlig direkte anskaffelser og ved en del andre grove overtredelser av anskaffelsesregelverket. Domstolen kan også kjenne en kontrakt «uten virkning», eller avkorte kontrakten, slik at denne type direkte anskaffelser også kan utgjøre en risiko for leverandøren som har inngått en kontrakt uten konkurranse. Det er i dag kun de med rettslig interesse som kan bringe en sak inn for domstolene, og man risikerer å pådra seg store saksomkostninger dersom saken tapes. Lovforslaget innebærer at hvem som helst – også statlige myndigheter og organer – kan bringe saker inn for KOFA, med krav om at det ilegges overtredelsesgebyr for ulovlig direkte anskaffelser. Klagerne har heller ikke samme risiko for å pådra seg saksomkostninger om saken tapes i KOFA.

Størrelsen på overtredelsesgebyret avhenger av hvor grov overtredelsen er, størrelsen på den aktuelle anskaffelsen og om oppdragsgiver gjentatte ganger har foretatt ulovlige direkte anskaffelser, men kan ikke overstige 15% av anskaffelsens verdi.

Intensjonskunngjøring

Dersom lovforslaget vedtas blir det enda viktigere for oppdragsgivere å intensjonskunngjøre kontrakter som inngås uten at prosedyrene i forskriftene følges, da risiko for overtredelsesgebyr øker betraktelig.  Dette er kontrakter som er over terskelverdiene som er fastsatt i forskrifter. Kontrakter under kr 500 000 kan fortsatt inngås direkte uten risiko for overtredelsesgebyr.

Ved intensjonskunngjøring må man vente med å inngå kontrakten i minst 10 dager etter kunngjøring, og dersom ingen har klaget eller reist søksmål, risikerer ikke oppdragsgiver senere å få overtredelsesgebyr dersom det skulle vise seg at det likevel var en ulovlig direkte anskaffelse.

Formålet med reglene om intensjonskunngjøring er å sikre at partene kan inngå kontrakt med en viss forutsigbarhet, og hindrer at oppdragsgiver og leverandøren lenge etter kontraktsinngåelsen risikerer sanksjoner dersom det viser seg at direkte tildeling likevel var ulovlig. Det sikrer også åpenhet rundt direkte anskaffelser, slik at potensielle leverandører har anledning til å reagere.

Kontrakter hvor det er helt klart at man kan tildele direkte trenger man ikke intensjonskunngjøre. Dette gjelder for eksempel kontrakter som tildeles i egenregi, hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Det er i de tilfeller der det er usikkerhet om faktiske eller rettslige vurderinger i forhold til grunnlaget for en direkte tildeling, at intensjonskunngjøring kan være aktuell. Det må gis en kort beskrivelse av grunnlaget for direkte tildeling i kunngjøringsteksten. Intensjonskunngjøring kan ikke benyttes i tilfeller der det ikke er et rettslig grunnlag for direkte tildeling, og det gjelder et aktsomhetskrav.  Kommunesammenslåing, overdragelse av kontrakter ved omorganisering og omdanninger, offentlige selskaper som inngår kontrakter med grunnlag i utvidet egenregi eller enerett, er eksempler på hvor det bør gjøres en grundig vurdering av om det er grunnlag for direkte anskaffelser.

Som tidligere er det en toårsfrist fra kontrakten er inngått for å klage inn en ulovlig direkte anskaffelse. En klage på ulovlig direkte anskaffelse fra KOFA vil etter forslaget også avbryte søksmålsfristen på henholdsvis 2 år og 30 dager ved krav om sanksjoner etter anskaffelsesloven §§13 og 14, slik at leverandøren kan vente på KOFAs avgjørelse før han avgjør om søksmål skal reises.

Domstolskontroll

Domstolene kan etter forslaget overprøve et vedtak om overtredelsesgebyr, og kan prøve alle sider av saken, også KOFAs skjønn og kan treffe realitetsavgjørelse. Dersom domstolen er uenig med KOFA i at det foreligger ulovlig direkte anskaffelse eller utmåling av selve boten, kan domstolene omgjøre vedtaket. Det er foreslått en to måneders frist til å reise søksmål etter at partene mottok vedtaket.

Lovendringen er enda ikke vedtatt, men det forventes at den trer i kraft fra 1 juli 2016.

 

Ta kontakt

Ønsker du hjelp fra en advokat kan du sende oss en henvendelse – helt uforpliktende. Vi finner en passende advokat som vil ringe deg innen en arbeidsdag.

Eller kontakt en advokat direkte

Kontaktskjema