På tide å avskaffe forliksrådet

Advokat Audun Lillestølens innlegg i Dagens Næringsliv 22.04.2017

  1. FOTO: CF-Wesemnberg

I hver kommune skal det finnes et forliksråd. Forliksrådet behandler sivile tvister, og i mange saker er behandlingen obligatorisk.

Dommerne i forliksrådet utpekes av kommunestyret, og de er sjelden jurister. Domstolen het opprinnelig forlikskommisjonen, og ble innført i Norge ved en kongelig forordning i 1795. I kjøpstedene skulle magistraten utpeke 4 eller 6 av de mest opplyste og rettskafne menn, og blant disse valgte borgerskapet 2 til forlikskommisjonærer. På landet skulle 1 sivil embetsmann og 1 aktverdig bonde utpekes til forlikskommisjonærer.

Nettopp forliksrådsmedlemmenes personlige autoritet kunne gjøre ordningen effektiv. Jeg har selv møtt i Oslo forliksråd med tidligere stortingspresident Jo Benkow og tidligere ordfører Albert Nordengen som dommere. Den livserfaringen og den naturlige autoriteten slike kapasiteter, utstrålte kunne nok bidra effektivt for å trekke partene mot et rimelig forlik.

Det finnes helt sikkert fremdeles dommere i forliksrådene som nyter slik tillit at de kan bidra til konstruktive forliksdrøftelser. Men forliksrådets utfordring er at rettsbevisstheten er langt sterkere blant folk flest i dag. Villigheten til å høre på hva en klok mann eller kvinne mener er rimelig er ikke like sterk.

Siste gang Statistisk Sentralbyrå offentliggjorde statistikk for forliksrådsbehandlingen i hele landet var i 2004. Resultatet viste den gangen at bare 3,6% av de ferdigbehandlede sakene endte med et forlik. Den klare majoriteten av saker (66,8%) endte med fraværsdom (den gang uteblivelsesdom). I 7,4% av sakene aksepterte innklagede påstanden fra klager. 17,9% av sakene bortfalt av ulike grunner. I 1,7% av sakene henviste forliksrådet saken til retten. I resten av sakene, ca 2,5% avsa forliksrådet dom i saken.

Denne siste gruppen, altså dommene, er særlig problematiske. Jeg har sett dommer fra forliksrådet der begrunnelsen begrenser seg til: ”Etter å ha hørt på partene tror vi mest på klager”.

Konsekvensene av en juridisk uriktig dom er betydelige. Den eneste muligheten for å angripe dommen, er å anke den til tingretten. Er tvistesummen liten, vil prosessomkostningene bli uforholdsmessige. Det gjelder selv ved såkalt småkravsprosess. Saken blir som regel behandlet muntlig i et rettsmøte, og det er en arena de færreste ønsker å oppsøke uten advokat. Det er sterkt begrenset hva man får dekket av saksomkostninger selv om man vinner. Dermed kan man altså vinne saken man tapte i forliksrådet, men likevel sitte igjen med en advokatregning man må dekke selv. For å få en riktig dom, må man altså kanskje i realiteten tape penger totalt sett.

Den viktigste hensikten med forliksrådene er å oppnå forlik. I 2004 ble forlik altså kun oppnådd i 3,6% av sakene. Likevel er ordningen obligatorisk i mange saker. I 2,5% av sakene fikk man en dom med høyst usikker kvalitet. I de resterende av sakene har forliksrådet kun utført rent ekspedisjonsarbeid.

Mekling i et konfliktløsningsorgan er en god ordning, men kun for parter som ønsker å komme til et forlik. Vi har allerede konfliktrådene som kan megle. De som ikke ønsker å bruke tid på en mekling som de vet ikke fører frem, fortjener en rettslig korrekt avgjørelse uten at prosessen blir kostbar.

I tingrettene sitter det ofte relativt nyutdannede dommerfullmektiger med svært gode kunnskaper. Dette korpset kan utvides. Parter som ønsker en avgjørelse i en liten sak, bør kunne bringe et småkrav inn til avgjørelse ved å legge frem sin sak for en dommerfullmektig. Ett skriv fra hver av partene bør være nok i små saker. Dersom parten ikke er i stand til å skrive en stevning eller et tilsvar, bør dagens ordning med at man kan få det satt opp hos dommeren bli videreført. Dommeren selv bør også kunne innhente uttalelser fra partene ved behov. En slik ordning vil garantert gi flere rettslig korrekte avgjørelser i småsaker.

Også for fraværsdommene vil det være besparende å samle dette i tingretten fremfor å holde seg med slik ekspedisjon i hver kommune som i dag.

Jeg har respekt for at det gjøres mye godt arbeid i mange forliksråd. Likevel mener jeg det er på tide å kvitte seg med dem. De beste av forliksrådsdommerne kan tilby frivillig mekling, gjerne i konfliktrådene, men dropp det som en obligatorisk ordning. La oss få en reell mulighet til å få rettslig korrekte avgjørelser rimelig, hurtig og betryggende.

Posted in:
About the Author

Audun Lillestølen

Audun Lillestølen

Audun Lillestølen er kjent som en svært engasjert advokat som arbeider med de fleste typer saker. Han er særlig ettertraktet som prosedyreadvokat og som leder av forhandlinger. Han har prosedert en rekke større sivile saker og straffesaker for domstolene. Dette omfatter også ansvarssaker etter aksjeloven, saker om midlertidig forføyning, arrest og konkurs.